La Guds ord få rom i hjertet
Ta imot Guds ord med mottakelighet, oppriktighet, tillit og ydmykhet — slik et lite barn tar imot det som blir sagt.
I en verden med mange stemmer er det viktigst å la Guds levende ord forbli levende i deg.
La Guds ord føre deg nærmere Gud. Når Ordet får slippe inn, blir du bedre kjent med Gud
og får hjelp til å skille mellom det som er sant og det som leder bort fra ham.
Gud har mange fiender som ønsker
å hindre deg i å høre hans ord,
Er de fiender av Gud er de også dine
fiender, så ikke følg det som kommer fra
dem.
Husk at vi ikke er i fiendeskap med
mennesker, men mot ånder,
de falne som hele tiden forsøker
å villede alle.
Gå derfor hele tiden tilbake til Guds ord.
For å kunne gjøre det, må du høre det :)
Det hjertet er fylt av, renner munnen over av.
Når du har hørt Guds ord mye er det viktig
at du forteller noen (eller deg selv)
forkynnelse basert på hva du har hørt
i Guds ord, så det kan feste seg.
Slik maten du spiser går inn og så ut igjen,
må Guds ord gå inn og også ut igjen
for å få en fullstendig balanse.
Slik er det med kroppen og slik er det
med ånden. Forkynn ordet for deg selv
og for andre så vokser du sammen med Gud.
Gud har sagt han skal ta vare på sitt ord,
så derfor kan vi vite at ordet er til å
stole på og at vi kan sette vår lit
til det som står skrevet.
Du kan begynne å øve når du er alene. Se for deg at du snakker med en person som sitter ved siden av deg — en som ønsker å høre om Gud og bli bedre kjent med ham.
Tal til denne personen fra hjertet. Fortell om Guds ord, og åpne deg for at Gud kan minne deg om det han vil du skal si. Ikke stress med å finne de perfekte ordene. Begynn enkelt, og la ordene vokse frem mens du snakker.
Legg merke til hvilke bibelvers som dukker opp i hjertet ditt. Gud kan minne deg om ord du har lest, og hjelpe deg å forstå hvordan de kan forkynnes.
Når du taler ut fra Guds ord, kan han lede både tankene, ordene og hjertet ditt.
Alt Gud taler, vil alltid være i samsvar
med det som står skrevet i Bibelen.
Slik kan du gradvis øve deg på å la Gud lede det du forkynner. Etter hvert kan du lære å tale mer direkte inn i livet og hjertet til den du snakker med. For Gud vet hva hvert menneske trenger å høre, og han kan minne deg om bibelvers og sannheter som passer for akkurat den personen.
Vi mennesker vet ikke alltid hva vi skal si. Derfor er det godt å la Gud veilede oss med sitt ord, og la det han har lagt i hjertet få komme frem. Før du forkynner for andre, kan det være fint å øve mye alene, slik at du blir tryggere på å lytte, tale og la Guds ord få rom.
Lytt også selv til det du sier. Når du forkynner Guds ord, kan det også tale tilbake til ditt eget hjerte.
Hvis du merker at du kommer inn på et feil spor, vend tilbake til bibelverset du startet med. La Guds ord være grunnlaget og retningen.
Hvis du vil snakke mer fritt, kan du også fortelle om din første kjærlighet til Gud — den kjærligheten som gjorde at du begynte å forstå hvem han er, og hvorfor du elsker ham.
PS: Selv om du kan øve i tankene, kan det ofte virke sterkere å si ordene høyt. Når du forkynner for deg selv med stemmen, blir det tydeligere, mer levende og lettere å lytte til det du faktisk sier.
Når du hører Guds ord, vil du bli fylt av
hans hellighet. Så sant du tar det til deg
som et lite barn. Når du sier noe til
små barn, tror de på det med en gang
og det er slik man skal ta alt som står
i bibelen. Husk at det kun er voksne
som kommer med argumenter og
invendinger. La deg heller lede
av ordet så du vokser i ånden.
Lydbibel handler om ånd, kjærlighet og nærhet til Gud
Jeg tror mange mennesker bærer på en lengsel de ikke helt klarer å sette ord på
— en lengsel etter noe denne verden ikke kan fylle,
men som dypest sett alltid har vært lengselen etter Gud.
Han la lengselen ned i oss fordi vi ble skapt for å kjenne ham,
elske ham og leve nær hans hjerte.
Lydbibel ønsker å løfte frem Guds ord, slik at hans stemme kan nå den som lengter.
Da jeg selv var syv år gammel, hadde jeg nettopp begynt på skolen.
Jeg hadde aldri hørt om Bibelen, kristendommen eller Gud fra noe menneske.
Ingen hadde fortalt dette til en liten gutt på syv år. Mine foreldre gikk ikke i kirken,
og de leste heller ikke i Bibelen.
Likevel bar jeg på en lengsel inni meg.
En dag satte jeg meg alene ned på rommet mitt. Ingen mennesker hadde sagt noe om Gud, så jeg bare snakket ut fra lengselen jeg hadde.
Jeg sa bare:
Hei Gud.
Da så jeg noe foran meg, som et syn. Det var som tåke, og i tåken kunne jeg se en skikkelse av en person. Han var ganske gjennomsiktig, og ved han syns jeg å skimte en eller to til, så jeg så på han som var nærmest meg siden jeg følte at de som var der med han, var som han.
Og han svarte:
Her er jeg.
Jeg hadde en samtale med ham. Han lærte meg om seg selv. Noe av det ble sagt med hørbare ord, men mye av det kom som fornemmelser inni meg.
Det jeg fornemmet var at jeg ble fylt med ting som jeg plutselig bare visste. Han la sitt ord ned i meg.
Blant annet visste jeg at de tre som var der ville det samme, som om de var en person, jeg syns det var litt rart, men fint.
Jeg fortsatte å ha kontakt med han videre også etter at jeg ikke kunne se skyen mer, for han var bare en samtale unna.
Noen dager senere lærte han meg også at alt er mulig for ham, og at han gjerne deler av sine gaver med dem som kjenner ham.
Siden jeg nå hadde blitt kjent med ham, ønsket jeg selvfølgelig å prøve ut noe av dette. Jeg var jo et barn.
En dag var jeg ute. Det var solskinn, klar blå himmel og ingen tegn til regn.
Da sa jeg til Gud:
Gud, kan jeg få det til å begynne å regne nå?
Jeg ble forundret, for inni meg kjente jeg med én gang at han ikke var særlig glad for spørsmålet. Jeg forsto ikke helt hvorfor. Jeg bare merket det.
Senere har jeg skjønt at det var å sette han på prøve han ikke syns noe om.
Men etter omtrent et halvt minutt svarte han meg:
Ja.
Da strakte jeg hendene skrått oppover mot den blå himmelen og sa:
La det regne.
Etter rundt ti minutter kom mørke, svarte skyer fra den retningen jeg hadde strukket hendene. Skyene kom fort, og etter omtrent et kvarter begynte det å regne.
Jeg gledet meg i regnet.
Hei Gud.
Her er jeg.
Gud, kan jeg få det til å begynne å regne nå?
Ja.
La det regne.
Senere sa han til meg at hvis jeg trengte ham, kunne jeg bare strekke hendene rett opp i været og be ham gi meg kraft, så ville han komme.
Jeg prøvde selvfølgelig det også.
Da jeg prøvde det, kjente jeg det som elektrisk strøm eller kraft som gikk nedover gjennom armene og ut i hele kroppen. Da jeg kjente det tenkte jeg på hvor glad jeg var for at jeg hadde møtt Gud og at jeg måtte fortelle om han til noen. Jeg opplevde hans kraft, hans nærvær og hans kjærlighet.
Og jeg tenkte at det jeg opplevde, ikke var noe et menneske kunne gjøre.
Det var Gud som fant meg, Gud som svarte meg, og Gud som gjorde seg kjent for meg.
Slik ble jeg frelst ved tro, ikke av mennesker,
men av Gud.
Siden den gang har hans sterke og kjærlige nærvær vært bare ett ord unna. Straks jeg sier et ord til ham, er han der — enten jeg trenger ham,
eller bare ønsker å være sammen med ham.
Når man elsker noen høyt og inderlig, blir det naturlig å fortelle om den man elsker til andre, og det er en av grunnene til at Lydbibel mange år senere ble til.
Men da jeg ble ungdom ble jeg dratt bort av denne verdens bedrag. Jeg glemte mye av det Gud hadde lært meg.
Årene gikk, og etter hvert kjente jeg ikke Guds nærvær lenger og savnet ble sterkere og sterkere inni meg.
Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, for plutselig svarte ikke Gud meg lenger slik han hadde gjort før.
Da jeg var i slutten av tenårene,
var savnet blitt så stort at jeg fikk kjærlighetssorg over fraværet av hans nærhet.
Jeg tryglet og gråt i min kjærlighetssorg.
Jeg ba ham komme tilbake til meg, for jeg savnet ham så inderlig.
Da svarte han meg.
Han pekte på Romerne 5,5 i tankene mine, og sa:
Jeg har vært hos deg hele tiden, mitt barn.
I Romerne 5.5 står det:
Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter
ved Den Hellige Ånd som han har gitt oss.
For meg ble dette ikke bare et bibelvers. Det ble et svar fra Gud jeg stadig husker på.
Han hadde ikke forlatt meg. Selv da jeg hadde glemt det han hadde sagt og selv da jeg trodde stillheten betydde fravær, hadde han vært der hele tiden.
Og derfor finnes Lydbibel.
Ikke bare som et prosjekt, en nettside eller en kanal, men som en hjelp til mennesker som lengter etter Gud. En hjelp til å høre hans ord, vende hjertet mot ham og oppdage at
han er nærmere enn det er lett å tro.
Lydbibel er for deg som lengter.
Som savner å ha nærvær med Gud.
For Guds kraft ligger i hans Ord.
Og han sier fremdeles:
Her er jeg.
Jeg har aldri forlatt deg.
Jeg har vært hos deg hele tiden, mitt barn.
Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter
ved Den Hellige Ånd som han har gitt oss.
Her er jeg.
Hør Guds ord
Vi ønsker å gjøre Guds ord
tilgjengelig for alle, gjennom lyd, musikk og inspirasjon
Jesus i sentrum
© 2012–2026 Lydbibel — Alle rettigheter reservert
